Moderne skoler

Forrige uke var vi på Bodøsjøen barneskole der vi intervjuet 1. klassinger. Der fikk vi også omvisning på skolen, som bare er 10 år gammel.  Det var en helt annen skoleverden enn det jeg er vandt til både fra oppveksten og arbeidslivet. Skolen var delt inn i ulike "avdelinger", som bestod av et stort og åpent klasserom med tilhørende grupperom og arbeidsrom til lærerne. Alle rommene hadde fullt innsyn med store vinduer. Det virket helt fantastisk å få jobbe på en slik skole, og jeg tror man får ganske mange muligheter ved å kunne dele klassen opp og kunne være på ulike rom. Samtidig kan nok dette også føre til problemer dersom lærerne og ledelsen ikke er klare på hvordan de vil bruke lokalene. Jeg har hørt om flere skoler som har blitt bygd moderne og fancy, men der verken lærere eller elever har fått til gode læringsmiljø. Man må tenke nytt, og se bort fra den tradisjonelle undervisningen dersom man skal jobbe på en slik skole, noe som kan være både krevende og spennende.

Å studere sammen

Jeg er av den typen som ikke klarer å sitte en hel dag og studere, slik som nettstudenter egentlig bør. Jeg har alltid masse annet å gjøre, og dette blir stort sett satt fremfor skolearbeidet. Denne uka er min søster hjemme på høstferie. Hun studerer i Trondheim, der hun går 1. året på GLU-utdanningen. I dag har vi satt oss sammen for å studere, og vi har faktisk sittet her hele dagen og jobbet med hver våre oppgaver! Inni mellom har vi diskutert ulike problemstillinger og spørsmål, ellers har vi kun skrevet på hver vår pc. For meg var det utrolig motiverende å jobbe slik, så jeg vil anbefale alle som sliter med å strukturere studiearbeidet sitt, om å sette seg sammen med en annen student, da får man faktisk gjort noe!

Bilde fra: http://www.uis.no/studere_ved_uis/

Høst

Høsten er den fineste årstiden synes jeg! Vi har ingen forventninger til været, så da blir vi positivt overrasket over å få finværsdager. Turer i høstvær og høstfarger med frisk og kald luft i lungene, er de beste turene jeg kan ha.

Fargene er ubeskrivelige om høsten.

"Fie-boka"

Datteren min, Amalie på to og et halvt år har én bok hun liker å lese. Den handler om en jente som heter Sophie, og kalles derfor for Fie-boka. Den har blitt lest mer eller mindre hver kveld det siste halvåret, så nå kan hun den helt utenat. Hun leser i kor med meg, og har akkurat samme toneleie og stemmebruk som meg. Dette synes jeg er utrolig komisk, og må ta meg selv for ikke å le av henne når vi leser. Det er så fascinerende hvordan barn kan få repetert det samme om og om igjen uten å gå lei.

Tidligere tenkte jeg at vi måtte lese mange forskjellige bøker for at Amalie skulle bli glad i bøker og etterhvert bli en god leser. Jeg har jo lest at tidlig introduksjon av bøker fører til at barna blir gode lesere senere i livet. Nå har jeg derimot innsilt meg på at det viktigste er at barn får bøker de ønsker å lese, og liker å se i. Man må lese bøker på barns premisser, og ikke nødvendigvis begynne så alt for ambisiøst. Slik må vi lærere også tilpasse leseopplæringen etter den enkelte elev. Jeg mener selvfølgelig ikke at eldre barn bare skal lese én bok i et halvt år, men at lesestoffet skal være interessant og morsomt for dem. Mange skolebibliotek er utdaterte og mangler lesestoff som fanger de ulike elevene. Ofte har de ikke mange nok bøker til å gi elevene valgfrihet en gang. For å gi elevene flere muligheter, kan vi kanskje ta i bruk bøker på nettet? Der finnes det jo utallige ebøker og lydbøker idag, og muligens er det der fremtidens lesere finner lesestoffet...

Skrivesperre

Ja, for det er nettopp det jeg har. En enorm sperre som hindrer meg i å skrive noe som helst på denne bloggen. Jeg har alltid måttet ha press på meg for å få til å skrive, kan liksom ikke tenke klart når jeg har god tid og ikke MÅ skrive. Samtidig så er det vanskelig å skulle velge selv hva man vil skrive om. Hadde jeg bare fått et bestemt tema, skulle jeg nok ha klart å skrevet opptil flere innlegg. For hva skriver man egentlig på en norskblogg? Kjenner jeg får prestasjonsangst av tanken på at dette skal være fagbasert, og at hele verden faktisk kan lese det jeg skriver.

Mange tenker nok på såkalte rosablogger når det blir snakk om blogging, og dersom man googler blogging får man opp masse bilder av blonde fjortisjenter som skriver om sminke og kviseproblemer. Men det finnes faktisk veldig mange gode og meningsfylte blogger også. Jeg er sikker på at du kan finne en blogg med de fleste temaene du skulle ønske.

Selv leser jeg sikkert ti blogger hver dag. Blogger om alt fra interiør og strikking til familieliv, jeg har faktisk blitt avhengig av å oppdateres daglig på disse bloggene. Jeg føler jeg kjenner de som står bak bloggene, de deler jo veldig mye av livet sitt og om hvem de er, og når jeg "prater" med de hver eneste dag, føles det som vi har blitt venner. Men tanken på at JEG skal skrive noe som andre skal lese er veldig skremmende. Hva tenker de om meg og måten jeg skriver på? Men nå ser det ut som jeg har skrevet et lite innlegg her! Kanskje sperren er blitt litt mindre nå, og at jeg plutselig sitter her med mange innlegg...