"Fie-boka"

Datteren min, Amalie på to og et halvt år har én bok hun liker å lese. Den handler om en jente som heter Sophie, og kalles derfor for Fie-boka. Den har blitt lest mer eller mindre hver kveld det siste halvåret, så nå kan hun den helt utenat. Hun leser i kor med meg, og har akkurat samme toneleie og stemmebruk som meg. Dette synes jeg er utrolig komisk, og må ta meg selv for ikke å le av henne når vi leser. Det er så fascinerende hvordan barn kan få repetert det samme om og om igjen uten å gå lei.

Tidligere tenkte jeg at vi måtte lese mange forskjellige bøker for at Amalie skulle bli glad i bøker og etterhvert bli en god leser. Jeg har jo lest at tidlig introduksjon av bøker fører til at barna blir gode lesere senere i livet. Nå har jeg derimot innsilt meg på at det viktigste er at barn får bøker de ønsker å lese, og liker å se i. Man må lese bøker på barns premisser, og ikke nødvendigvis begynne så alt for ambisiøst. Slik må vi lærere også tilpasse leseopplæringen etter den enkelte elev. Jeg mener selvfølgelig ikke at eldre barn bare skal lese én bok i et halvt år, men at lesestoffet skal være interessant og morsomt for dem. Mange skolebibliotek er utdaterte og mangler lesestoff som fanger de ulike elevene. Ofte har de ikke mange nok bøker til å gi elevene valgfrihet en gang. For å gi elevene flere muligheter, kan vi kanskje ta i bruk bøker på nettet? Der finnes det jo utallige ebøker og lydbøker idag, og muligens er det der fremtidens lesere finner lesestoffet...