Wordfeud og Ruzzle

Jeg er av de mange som har blitt bitt av basillen med alle disse ordspillene. Det er vel nesten et år siden jeg begynte med wordfeud, og jeg er fortsatt like hekta. Ruzzle begynte jeg med for et par måneder siden, og er totalt avhengig! Det første jeg gjør når jeg står opp om morgenen er å gjøre et trekk, og det siste jeg gjør før jeg sovner om kvelden er selvfølgelig å spille litt på sengekanten. Mange mener at disse spillene kan være bra for barn, og at de gjennom slike spill kan lære seg rettskriving og utvikle ordforrådet. Etter at norsk språkråd har vært med i videreutviklingen av wordfeud tror jeg faktisk at dette kan være et bra spill for nettopp dette formålet. Er det mulig at elevene kan lære seg rettskriving uten at vi lærere skal gå rundt og rette på dem hele tiden?

Jeg er nok en sånn lærertype som mener det skal være litt mer lek og moro på skolen, og ikke bare timer som slavisk følger undervisningsplanen. Det finnes så mange andre læringsmetoder enn den tradisjonelle klasseromsundervisningen. Kan slike spill være noe å trekke inn i undervisningen? Kan man bruke bordspillet scrabble kanskje?

Tips til eksamenslesinga

Det er kanskje i seinaste laget å komme med tips til eksamenslesinga no, sidan eksamen er i morgo, men men! Når eg les pensum så synes eg det er veldig motiverande å sette ein strek med ein markeringstusj over alle dei kapitlane eg har lese. Då kan eg sjå at eg faktsik har lest ganske så mykje, og dermed burde kunne ganske mykje og. Det hjelp i alle fall ein smule på eksamensnervane å vete at ein har lest alt det som det er streka på.

Dialogar om tekst

No har eg brukt dei siste timane på å lese i boka Dialogar om tekst av Håland og Lorentzen, og tenkjer at eg kanskje kan klare å hugse enno litt meir til eksamen dersom eg skriv litt om kva eg har lest.

Håland meiner at ein som lærar ikkje skal byrja ein dialog om ein elevs tekst med å kommentere det formelle feil-nivået. Dersom ein gjer det vil ein gå glipp av eit stort læringspotensiale som ligg i det å utvikle ein tekst på andre måtar enn berre det formelle. Ho kjem med mange gode døme på korleis ein som lærar kan hjelpe ein elev med å både komme i gong med og å vidareutvikle ein tekst. Det eg synes er det viktigaste når ein elev skal skrive ein tekst, er at han får oppleve skriveglede. Håland skriv om at elevane må få byggje si eigen skrivaridentitet, og at ein som lærar må vere varsam med kva ein kommenterer i ein elevtekst. Det vert ofte teken veldig personleg når ein får kritikk for tekstar ein sjølv har skreve, kanskje særskilt når det er ein elev som nestan aldri har skreve ein tekst før. Skrivaren skal føle at noken har trua på han som skrivar, og ikkje verte redd for å vise fram teksten sin til andre.

Eg har inntrykk av at mange lærara fokuserar for mykje på dei formelle skrive- og komposisjonsfeilane når dei skal "rette" elevtekstar. Eg har vor ein del vikar på småskuletrinnet, og har då fått beskjed om å rette ulike tekstar og prøvar der skrivefeil og skrivemåte ofte er i fokus. Eg føler at det er heilt feil av meg å rette på denne måten, og mange gonger endrar eg på måten eg fokuserer på teksten for at ikkje elevane skal verte heilt motlause. Når ein tekst skal byggjast opp på innleiing, midtdel og avslutning, vert det heilt feil for meg å rette skrivefeil, når eg ser at eleven er kjempegira på å få fortelje kva han har skreve om.

Nei, eg må seie meg veldig enig med Håland i det ho skriv om dialogen om tekst! Fokuser på skriveglede og vidareutvikling av tekstens innhold ved å snakke om teksten, ikke ved å føre inn mange røde strekar under feilskrevne ord.

Eksamen og førjulstid

Ja, så satt vi her igjen da. Adventstiden nærmer seg, og eksamenslesingen pågår for fullt! For meg så hører eksamen og førjulstid sammen, og jeg kan nesten ikke se for meg en advent uten eksamensstress. Jeg skal faktisk gå så langt som å si at jeg liker eksamenstiden. Da koser jeg meg hjemme med fyr i ovnen og tente stearinlys, mandariner og sjokolade, radio...-og pensumlitteratur selvfølgelig. Høres ikke det koselig ut så vet ikke jeg. Jeg liker det faktisk så godt at jeg vurderer å ta masterutdanning, slik at det blir enda flere førjulstider med eksamenslesing.

Moderne skoler

Forrige uke var vi på Bodøsjøen barneskole der vi intervjuet 1. klassinger. Der fikk vi også omvisning på skolen, som bare er 10 år gammel.  Det var en helt annen skoleverden enn det jeg er vandt til både fra oppveksten og arbeidslivet. Skolen var delt inn i ulike "avdelinger", som bestod av et stort og åpent klasserom med tilhørende grupperom og arbeidsrom til lærerne. Alle rommene hadde fullt innsyn med store vinduer. Det virket helt fantastisk å få jobbe på en slik skole, og jeg tror man får ganske mange muligheter ved å kunne dele klassen opp og kunne være på ulike rom. Samtidig kan nok dette også føre til problemer dersom lærerne og ledelsen ikke er klare på hvordan de vil bruke lokalene. Jeg har hørt om flere skoler som har blitt bygd moderne og fancy, men der verken lærere eller elever har fått til gode læringsmiljø. Man må tenke nytt, og se bort fra den tradisjonelle undervisningen dersom man skal jobbe på en slik skole, noe som kan være både krevende og spennende.

Å studere sammen

Jeg er av den typen som ikke klarer å sitte en hel dag og studere, slik som nettstudenter egentlig bør. Jeg har alltid masse annet å gjøre, og dette blir stort sett satt fremfor skolearbeidet. Denne uka er min søster hjemme på høstferie. Hun studerer i Trondheim, der hun går 1. året på GLU-utdanningen. I dag har vi satt oss sammen for å studere, og vi har faktisk sittet her hele dagen og jobbet med hver våre oppgaver! Inni mellom har vi diskutert ulike problemstillinger og spørsmål, ellers har vi kun skrevet på hver vår pc. For meg var det utrolig motiverende å jobbe slik, så jeg vil anbefale alle som sliter med å strukturere studiearbeidet sitt, om å sette seg sammen med en annen student, da får man faktisk gjort noe!

Bilde fra: http://www.uis.no/studere_ved_uis/

Høst

Høsten er den fineste årstiden synes jeg! Vi har ingen forventninger til været, så da blir vi positivt overrasket over å få finværsdager. Turer i høstvær og høstfarger med frisk og kald luft i lungene, er de beste turene jeg kan ha.

Fargene er ubeskrivelige om høsten.

"Fie-boka"

Datteren min, Amalie på to og et halvt år har én bok hun liker å lese. Den handler om en jente som heter Sophie, og kalles derfor for Fie-boka. Den har blitt lest mer eller mindre hver kveld det siste halvåret, så nå kan hun den helt utenat. Hun leser i kor med meg, og har akkurat samme toneleie og stemmebruk som meg. Dette synes jeg er utrolig komisk, og må ta meg selv for ikke å le av henne når vi leser. Det er så fascinerende hvordan barn kan få repetert det samme om og om igjen uten å gå lei.

Tidligere tenkte jeg at vi måtte lese mange forskjellige bøker for at Amalie skulle bli glad i bøker og etterhvert bli en god leser. Jeg har jo lest at tidlig introduksjon av bøker fører til at barna blir gode lesere senere i livet. Nå har jeg derimot innsilt meg på at det viktigste er at barn får bøker de ønsker å lese, og liker å se i. Man må lese bøker på barns premisser, og ikke nødvendigvis begynne så alt for ambisiøst. Slik må vi lærere også tilpasse leseopplæringen etter den enkelte elev. Jeg mener selvfølgelig ikke at eldre barn bare skal lese én bok i et halvt år, men at lesestoffet skal være interessant og morsomt for dem. Mange skolebibliotek er utdaterte og mangler lesestoff som fanger de ulike elevene. Ofte har de ikke mange nok bøker til å gi elevene valgfrihet en gang. For å gi elevene flere muligheter, kan vi kanskje ta i bruk bøker på nettet? Der finnes det jo utallige ebøker og lydbøker idag, og muligens er det der fremtidens lesere finner lesestoffet...

Skrivesperre

Ja, for det er nettopp det jeg har. En enorm sperre som hindrer meg i å skrive noe som helst på denne bloggen. Jeg har alltid måttet ha press på meg for å få til å skrive, kan liksom ikke tenke klart når jeg har god tid og ikke MÅ skrive. Samtidig så er det vanskelig å skulle velge selv hva man vil skrive om. Hadde jeg bare fått et bestemt tema, skulle jeg nok ha klart å skrevet opptil flere innlegg. For hva skriver man egentlig på en norskblogg? Kjenner jeg får prestasjonsangst av tanken på at dette skal være fagbasert, og at hele verden faktisk kan lese det jeg skriver.

Mange tenker nok på såkalte rosablogger når det blir snakk om blogging, og dersom man googler blogging får man opp masse bilder av blonde fjortisjenter som skriver om sminke og kviseproblemer. Men det finnes faktisk veldig mange gode og meningsfylte blogger også. Jeg er sikker på at du kan finne en blogg med de fleste temaene du skulle ønske.

Selv leser jeg sikkert ti blogger hver dag. Blogger om alt fra interiør og strikking til familieliv, jeg har faktisk blitt avhengig av å oppdateres daglig på disse bloggene. Jeg føler jeg kjenner de som står bak bloggene, de deler jo veldig mye av livet sitt og om hvem de er, og når jeg "prater" med de hver eneste dag, føles det som vi har blitt venner. Men tanken på at JEG skal skrive noe som andre skal lese er veldig skremmende. Hva tenker de om meg og måten jeg skriver på? Men nå ser det ut som jeg har skrevet et lite innlegg her! Kanskje sperren er blitt litt mindre nå, og at jeg plutselig sitter her med mange innlegg...

Mitt første blogginnlegg.

Koooose mæ på Universitetet i Nordland! Har eendeli opprætta egen blogg, smiilefjæs smilefjæs hjærte!